Å tenke en tanke

«Det er viktig å ha alle tankene i hodet samtidig», mente tidligere SV-leder Kristin Halvorsen.  Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik skal ha uttalte at «i disse dagene har jeg følt jeg har måttet holde opptil flere tanker i hodet på én gang».

Det kan fort bli for mye å holde styr på, selv for en statsminister. 

Det er kanskje derfor tenketanker – eller tankesmier – gror fram som paddehatter. Anslagsvis er det mellom 2.000 og 5.000 tankesmier i verden, alt etter hvilken definisjon en velger. 

Norge har også sine; det er blitt mote. Et googlesøk viser at det finnes tenketanker for alt man kan tenke seg. Og litt til.

Begrepet «think tank», tenketank eller tankesmie på norsk, knyttes ofte til nye forslag til løsninger på samfunnsutfordringer, ifølge én definisjon. Tenketanken tar ofte utgangspunkt i en ideologi eller et verdisyn, og har som formål å formidle nye analyser og ideer som utvider rommet for den politiske debatten.

Det er i grunn det som er politikernes jobb; er det ikke derfor vi har partier?

De fleste tenkesmier skaper møteplasser og arrangerer ulike typer møter, seminarer og konferanser. Civita, Manifest Analyse og Res Publica er eksempler på norske tenketanker.

Både internasjonalt og nasjonalt spiller såkalte tenketanker en sentral politisk rolle. I Norge er det i første rekke Civita, «en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi», som har hatt suksess.

Ledet av tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet er analysene derfra blitt premissleverandører for den politiske debatten i Norge. Frokostmøtene er smekkfulle; av politisk interesserte fra alle leire.

Det kan ikke venstresiden sitte stille å se på. Tenketankene med uttalt forankring og ideologi på venstresiden har ikke på samme måte hatt suksess. De favner ikke bredt nok.

Etter valget i høst har også Arbeiderpartiet innsett at ledelse og partiapparat ikke kan tenke selv. I alle fall ikke fritt og kreativt nok. Sosialdemokratene har tapt valg på alle fronter. Nye tanker må tenkes; og hva gjør man da?

Etablerer tenketanken Agenda, der den søkkrike bergenseren Trond Mohn har spyttet inn millioner. Det samme har LO og Fagforbundet gjort. Styreleder er partiets kandidat til vervet som ordfører i Oslo.

Altså en tenketank med solide bånd til ett bestemt parti og til fagbevegelsen. Det blir sikkert tenkt tanker med en rød agenda; men blir det en suksess før valget i 2017?

Oppskriften på Civitas suksess er bredden og det frie ståstedet i forhold til partier og andre interesseorganisasjoner. Båndene er der selvfølgelig, men altså ikke strammere enn at Civita er blitt viktig – for alle partier. 

Noe annet kan det bli med Agenda, som med de sterke økonomiske bindingene åpenbart står i fare for å bli en tenketank som resirkulerer sosialdemokratisk tankegods mens den rir på fagbevegelsens kjepphester.

Tanken er nesten ikke til å holde ut…

«Står i fare for å bli en tenketank som resirkulerer sosialdemokratisk tankegods mens den rir på fagbevegelsens kjepphester».